Min farfar Majoren

Peter Theodor hadde liten lyst til å drive husmannsplassen videre etter sin far og bestemte seg ganske tidlig for en militær karriere. Allerede i 1895 var han utdannet som Infanterioffiser i Hæren, bare 24 år gammel.

Han var kjent som en høyreist, spenstig og staselig kar og så sikkert flott ut i sin offisersuniform. Om dette bidro til at han den 30.april 1898 giftet seg med en skipsreders datter, Sigrid Jensen fra Ytre Borøy ved Tvedestrand (bildet). Vielsen fant imidlertid sted i  Johanneskirken i Akershus
. Sigrid Jensen var datter av skipsreder Lauriz (Lauverendz) Jensen på Ytre Borøy, ved Tvedestrand på Sørlandet, hvor hun ble født 10.juli 1876 i en flokk på 6 halvsøsken og 6 helsøsken.

Familien vokste og Peter Theodor måtte skjøte på økonomien ved at han bl.a. virket  som journalist og skribent. Han var en svært skrivefør og samfunns-interessert mann og deltok med meninger i sentrale samfunnsdebatter
. Også Sigrid var kjent for sin poetiske virksomhet innad i familien.

Dette bildet er tatt i 1916 på Gardermoen bærer han datidens kapteins uniform sittende i midten forran med behanskede hender øverst på brukssabelen.

Peter Th. ble uteksaminert ved Krigsskolens øverste avdeling i 1895, Han ble Premierløitnant i Infanteriet samme år (1895), Kaptein i 1904, Major i 1918, og etter søknad, avskjed i nåde 1930. Han har tjenestegjort ved Trenkorpset i perioden 1896—1910. Han ble så sjef for 1. kompani av Vestoplandenes infanteri-regiment (I.R. nr.6) fra 1911-1918. Han ble så sjéf for Trondenes bataljonen i perioden 1918-1924, så sjef for Hedmark bataljonen fra 1924-1925 og deretter sjef for Follo bataljonen fra 1925 til han søkte og fikk avskjed i nåde i 1930

. Familien var i denne perioden bosatte på Flaskebekk, Nesoddtangen ved Oslo.

Han har også Feltartleriets rideskole i 1908 og Infanteriets skyteskskole. Peter Th. var også en habil pistol-skytter og fikk flere premier bl.a. har vi etter han 1.pr. fra 1916 og 2.pr. fra så sent som 1929.

Peter tok eksamen artium i 1892 og han virket som pressemann. Han var ansatt som medarbeider bl.a. i forløperen til «Verdens Gang» i 1899, virket som redak-sjonssekretær i «Morgenposten» og «Dagens nytt» og som  redaktør av dag­bladet «Sarpen» og av «Tromsø Stiftstidende». Han var også landssekretær i «Fedrelandslaget» i ca. halvannet år. Han har – foruten det sedvan­lige avisstoff – skrevet endel av mere litterær art, føljetongstoff og endel dikt (som vi tror hans hustru Sigrid sto for). Det er utgitt (pseudonymt = «Per Heim») en liten diktsamling 1910 med tittel «Flugtforsøk»

. Peter var også medstifter og var i de to første år redaktør av «Vor Hær».

Familen hadde bolig først på Bestun, senere Ullern like utenfor Oslo og Peter Theodor hadde sitt tjenestested på Gardermoen, noen mil lenger nord – hvor han var leder og instruktør for offiserskolen. I år 1900 finner vi familien i Bogstadveien 60. I denne perioden var Peter Theodor lite hjemme i Bærum, noe som kan leses på baksiden av ovenstående postkort fra 1916. Likevel fikk ekteparet 5 barn, eldst en sønn Einar i 1899, så 4 jenter Signe i 1900, Astrid i 1901, Bothild i 1904 og Ågot i 1909. Sistnevnte døde i 1913 bare 4 år gammel
.

I 1918, da Peter ble utnevnt til Major for Trondenesbataljonen, måtte familien flytte med til Tromsø. Der fortsatte han å skrive i derværende avis.

Sitat fra Tromsø Stiftstidene (Jfr. fotnote)

«Krisetider

Tiden etter 1. verdenskrig var hard for Tromsø. Fiskeeksporten, som betydde så mye, gikk nesten i stå i 1922-23. Nye tilbakeslag i 1927 og 1929 gjorde situasjonen vanskelig for mange
. Dette, samt den politiske radikaliseringen, preget også avisene.

Major i Trondenes bataljon, Peter Th. Viken, en kunst- og kulturinteressert mann, overtok som redaktør etter Christensen. Våren 1921, under storstreiken, ble trykkingen av Stiftstidende en kort stund hindret og avisen kom ut maskinskrevet
. Samme året ble den gamle kapitalen nedskrevet og ny tegnet. Den 12. aug. 1922 ble imidlertid utgivelsene stoppet.  «Det nye A/S Tromsø Stiftstidende» overtok driften av avisen og ansatte Rolf Løken, tidligere i Aftenposten, som redaktør. Den 3. mars 1923 kom første nummer ut. Det viste seg å være tungt å komme i gang igjen. «At faa de tidligere abonnenter tilbake, eller nye i stedet gaar desværre meget trægt. Alt akcidensarbeide var ogsaa gaat over til andre.  Og det tar tid at erobre tilbake, og det volder megen bitterhet hos konkurrenterne.»

Sammen med typograf Torbergsen overtok Løken også driften av avisen, på leiebasis, fra 1. jan. 1926. I 1928 overtok John Giæver som redaktør. Fra 1929 hadde avisen en lang rekke redaktører; Thormod Olsen, Haakon Thomassen, Sverre Sætness, Sverre Axe i årene 1933-37, deretter Chr. Selmer.

Siste nummer av Tromsø Stiftstidende utkom 13. april 1940.»

Sitat slutt

Nedenstående bilde er fra kong Haakon den 7.de sitt besøk i Tromsø 26. juni 1922. Vi ser Majoren og Politimesteren står på kaia og hilser Kongen velkommen.

Den 31.desember 1929 tok han avskjed med forsvaret i forbindelse med at det i Norge ble innført en ny hærordning fra 1. januar 1930. Familien måtte da flytte fra Flaskebekk og leiet så stedet Baug, en bolig under Carlberg gård i Rygge i Østfold, 4 kilometer sør for Moss sentrum. Med til Baug fulgte også sønnen Einar med sin nyetablerte familie.

Major Peter Theodor Viken døde på Baug 25. oktober 1945 og ble gravlagt med militær honnør den 30. oktober på Rygge kirkegård.

 

Referanseliste: _____________________________________________________________

– Militær kariere samt sivile aktiviteter hentet fra boka: «Norges militære embedsmenn 1929″

– http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Troms%C3%B8_Stiftstidende