Dette foto av Halvor Halvorsen Ophuus henger på Stortinget. Han ble valgt inn av datidens velgere i 1815. Grunnloven ble som kjent skrevet i 1814 på Eidsvoll og dette var første gang Stortinget kom sammen etter valget.

Halvor Halvorsen Ophuus  – sønn av Halvor Torgersen Ophuus og Margrethe Jensdatter Ophuus. Han ble født på garden Sønstu på Ophuus, Aamodt i Østerdalen, Hedmark og døpt i Stor-Elvdal Annekskirke 20 desember 1772 .

Halvor Halvorsen skal ha gått i veve- og farger lære ved Enigheds Fabrique hos Westgarden og flyttet deretter til Trondheim hvor han tok svennebrev. I 1797 giftet han seg i Domkirken med Berit Olsdatter Vestgård fra Stor-Elvdal. Ekteparet fikk 2 barn: Margrethe f. 01.11.1797 – d. 20.01.1875 og Ole Johan f.06.03.1799 – d. 1842.

Ved FT 1801 er familien bosatt på storgarden Thrana i Sparboe prestegjeld (her til venstre). Denne garden ligger like sør for dagens Steinkjer.

Folketellinga viser at han er husmann og dragon (soldat), ikke farger og vever som man skulle forvente. På Træna gård drev familen også et fargeri etter samme mønster som han hadde lært på Westgaard.

Virksomheten gav rimelig god avkasting og etter å ha fått en del inntekter kjøpte så ekteparet gården Dyrstad ved Steinkjær og arbeidet der fram til 1805. I 1805 flyttet familien til Grytten og garden Nes (Åndalsnes). Romsdalsmarkedet var stort og godt kjent over det ganske land så den store handelsvirksomheten her kan ha lokket Halvor H. Ophuus til Romsdalen. En annen viktig ting var at han i Trondheim hadde blitt kjent med Hans Nilsen Hauge og det var ennå ingen ”Haugevenner” som hadde slått seg ned i Grytten
. Her var det dermed stor mulighet for å drive handel og forkynne.

På bildet (over)  ser en at det er mye skog på garden, men på 1700 tallet var ”landskapet som en ørken og sandflukten var enorm” forteller dagens bonde.
Markedsplassen på Devold lå nede ved elva og båtene kunne den gang seile helt opp til markedsplassen

. Etterhvert gjorde sandflukten dette umulig, elva ble for ”grunn” og ”smal”. I avisa refereres det til at det i 1791 var 14 jekter, 82 otringer og 218 mindre båter fortøyd nede ved elvebredden. Det er vanskelig å forstå i dag. Sandflukten i området var årsaken til at kirka som lå på en høyde på andre siden av eleven ble flyttet i 1827. Litt om gamle Grytten kirke finner du her.

I 1809 får fogden i Romsdal høre hva Halvor H. Ophus har utført siden han kom til Nes, bl.a : «vævede 224 Alen Væstetøyer, Buxetøyer; Foerverk, Klæde, Dreiel og Strye, samt farvede 4861 alen (3,1 km) af adskillige Couleurer». Fogden blir «begeistra» og ber om å få prøve av alle stoffene med pris.

Disse «vareprøvene» er oppbevart ved Statsarkivet i Trondheim.

I 1813 kjøper Halvor H. Ophuus garden Mjelva (nabogarden til Devold) sammen med”haugianeren” Daniel Arnesen som var kommet fra Luster. De delte garden mellom seg, det var nok jord til begge. Her på Mjelva holdt haugianarane sine samlinger.

Over og under vises Mjelva gård (forfra og bakfra) som ble bygget omkring 1809 og senere fornyet og påbygd. Gården er idga fredet. Det var her haugianeren kjøpte seg inn i 1813. Se mer om denne gården.

Frå 1814 finst ein rapport til amtmannen om haandværkernes og fabriquernes tilstand i Romsdalen, og der kan en bl.a a lese om «Et Farve, Hattemager Væverie og Overskjære Fabrik i Grytten drive av ein mester Ophuus, ein svend og to drengar; dog driver Mæsteren tillige jordbrug. Foretaket hadde starta opp på Nes i 1805, men flytte seinare til Mjølva, hvor første hattemager prosesseri blev paabegynt». Videre får en vite at varene ble omsatt i området og på de nærmeste kjøpstedene og at spesielt hattene var av så » god bonitet at de med ærgiærlighed søges.»

I 1815 ble Ophuus valgt inn på Stortinget. På tinget 1815-1816 kom han med forslag om tvungen utskifting av gårder med teigblanding. Han mente at utskiftinga burde vært gjort før utgangen av 1816, og at bøndene burde få ei bot på 1spd for hver mnd til arbeidet var unnagjort.

Nedenstående originale klipp er hentet ut fra Stortingets arkiver og viser Halvor sine to forslag. Forslagene ble oversendt for «Beslutning». Utskiftingslova ble imidlertid ikke vedtatt før i 1821!

Hvordan det Norske Storting så ut i begynnelsen ser vi nedestående. Begge disse klippene ble (sammen men ovenstående klipp) vist i Fjernsynet NRK1. Her avfotografert fra TV-skjermen.

Sønnen Ole Johan overtok Mjelva i 1825. I 1840 «måtte» han selge alt og hele familien flyttet da til «Bud» d.v.s. Molde by i Romsdal.

Halvor Halvorsen Ophuus døde som kårmann på Mjelva gård i 1852.

————————————

Kilder og klipp:

Romsdals Sogelags årbok 2001: «Med Ophuus-fargarane frå Storelvdal til Nes, Mjelva, Devold og Langevåg», av Ola Klefsås, Odd Magne Osnes og Mads Langnes.

Også endel klipp fra BritN sin blogg.