En «ane-gård» (slektsgård), hvorfra familienavnet nedstammer.

«Det var en gang», da man bare hadde stier og tråkk, da transportmidlet var «apostlenes hester» eller små båter. Da gikk man ikke så langt for å finne arbeid eller en partner i livet. Slik var det i våre vakre dalføre – man hoppet stort sett over steingjerder og vandret over fjell for å finne arbeid og bosted. Var man heldig så og fant man også en partner å leve sammen med for resten av livet. Familiene tok da navnet etter gården de holdt til på. Da visste man hvor folk hørte hjemme – hvor de kom fra – hvor de hørte hjemme.

Slik gikk det også til da Ole Olsen SoggeReiten, fra gården Venge kom til Devold-gården med sin hustru, Birgithe (Brit) Endresdatter og to barn. Brit var født litt lenger opp i dalen, på gården Skiri(d) like nedenfor gården Fladmark. Han og Brit kom da til Devold som leilendinger. En leilending er en bygselmann, ifølge Christians 5s Norske Lov 3–14. en leier av gårdsbruk, i alminnelighet på livstid. Bestemmelsene om leilendinger er falt bort ved lov om forpaktning av 25. juni 1965
. Jfr. bygsel , landskyld m.v.. Senere – i folketellingen fra 1801 – er han notert som gårdbruker og gjestgiver på Devold.

 

Dokumentkopi: Utdrag av «Norske Gaardsnavne». Oplysninger samlet tii bruk ved Matrikelens revision efter offent­lig foranstaltning af O. Rygh. (Kr.a. 1908.)

Om navnet og uttale: DEVOLD

Udt. de’våll (i Kors Sogn opgaves Udtale at være dæ’væll, måske den virkelige udtale også på stedet). Dynwoldh 786  Dyguillr 799, Dyguellr 801, c. 1550. Deuall 1610. Deuvold, Deuold 1633. Dcwold 1669. Devold 1723.

Vel Digrvollr hvori iste ledd er Adj. digr. vel nærmest i betydningen «stor». Omtr. samme betyd­ning har gaardnavnet Digrin, mi Digre i Strinden og i Singsaas. Samme forled har man i Degvol, udt. De- i Vestre Toten hvor sidste lcd imidlertid er våll, i Dcgrum (Digreimr) i Enebak, maaske ogsaa i Devcgge i Nes Hallingdal, og fremdeles i det ofte forekommende Digernes eller Digrancs.

Andre mener at navnet har en endnu eldre opprindelse og kommer av: Diarvoldir = Gudevollene.

Gamle Digrvollr. G.nr.22, br.nr.l, hadde skyld 5.50 mark, og g.nr

. 6 br.nr.2, Isterdalen seter, skyld 1 mark, samlet matrikkelskyld 6.50 mark, med seter.

Marknaden holdes årlig den første uke av oktober Romsdals marked. I eldre tider (fra 16.årh.) var markedsplassen på gården Devold, henved 4 km fra elvens munning, på dens østre side, der hvor elven gjør en bøyning. Hit opp kunne man den gang komme med fartøyer. Elvemunningen og fjorden opgrundedes efterhånden av sand og ler, så at handelsvarene måtte føres i båter og prammer opp til markedsplassen. Derfor gjordes forsøk på å la markedet forlagt fra Devold til Nes eller Neblungsnes.

En Kgl. resolusjon af 19.de August 1820 bestemte at Veblungsnes herefter skulde være markedsplass. Markedet i Romsdal var fra gammel tid af besøgt af en tallrig mængde handlende fra kjøbstæderne Molde, Kristiansund, Trondhjem og Bergen, af bønder og borgere fra Romsdalen, Nordmor, Søndmør, Lesje, Gudbrandsdalen og Oplandene i det hele ned til Hedemarken.

Nedre Devold, g.nr.22, br.nr. 1, er fortsatt i slekten, husene der virket svært velholdt (1984).

Øvre Devold, g.nr.22, br.nr.2, blev omkring 1878 kjøpt av Peter Thomas Sandborg, Senere har det vært mange eiere. Et besøk i 1984 viste et hovedhus i dårlig stand. Siste eier hadde forsøkt å få de antikvariske myndigheter til å yde tilskudd til restaurering, men uten resultat.

Omkring 1800 skifte, da Niels Olsen Devold hadde sin ungdomstid på Devold, bodde hans fetter Peder Anæus Devold på øvre Devold. Han ble senere gift med Anne Christie, en søster av president Wilhelm Fritjof Koren Christie. Peder Anæus hadde da yrkestittel «inspektør».

Dokumentkopi slutt:

Markedsføring i moderne tider:

Vi tillater oss noen klipp fra:  http://www.devoldgard.no 

Storgården DEVOLD var allerede på 1500-tallet en sentral markedsplass. Den strabasiøse ferden til markedet på Devold ble rekonstruert i en filmatisering for NRK i 2004.

Tidsregningen dreide seg om «før» og «etter» markedet, og folk reiste i dagevis for å komme til Devold for å skaffe seg det de hadde behov for. Markedet er for lengst flyttet og alle faste installasjoner er borte, men historien om folket, handelen, markedstiden og mye mer vil du kunne høre fortalt om du besøker gården.

Romsdals Marked skal ha sine røtter helt tilbake til Vikingetiden. Markedet er første gang nevnt i skriftlige kilder fra 1533, der det ble omtalt som: » Romsdals Marked, – det største der er.» Et stort marked som i flere hundre år hadde stor betydning for utviklingen i regionen. At markedet lå på Devold, var av naturgitte årsaker. Her møttes folk fra kyst og innland til bytte av varer, hestehandel og » blott til lyst»

 

——————————————————-

EOF