Kaare Viken (1905-1986)

 Under arbeid >>

Lærer, idrettsmann og frihetskjemper

Kaare Viken protrettKaare Viken ble født 26. juli 1905 i Lillehammer av foreldre Olav Viken (1877-1937) og Tora f. Aasen (1878-1962). Som første fødte gutt ble han båret til kirken og døpt 19. november 1905 i Lillehammer hvor han også vokste han opp og gikk folkeskolen. Han fikk ingen bror, men tre søstre:

  • Sigrid (1904-1993)
  • Liv Torbjørg (1907-2003)
  • Ragnhild Pauline (1912-2002)

Kaare ble konfirmert i Lillehammer kirke den 5. desember 1920. Som faddere til denne begivenheten sto hans onkler, handelsmann Egil Viken, kaptein Peter Th. Viken samt handelsmann Sigurd Viken. I sannhet en svært så stødig forsamling – alle er brødre av Kaares far, Olav Viken.

Kaare giftet seg med Marit Kleiven, født 23. desember 1908 (d.03.07.1999) i Lillehammer, datter av kolonialhandler i Lillehammer, Iver Olsen Kleiven (1881-1973) fra Vågå med hustru Anne Knudsen (1883-1964) også fra Vågå. Hvor og når Kaare og Marit giftet seg har vi ikke funnet.

Før krigen

Kaare var ansatt som gymnastikklærer ved latinskolen i Ålesund.

(Fra Hedmark Gymnastikk og Turnkrets» sitt 100 års jubileumsberetning 1898-1980 har vi klippet følgende:)

Kåre Viken begynte i ung alder i Lillehammer Turforening, og viste snart et anlegg utenom det vanlige.

Huksprang-KaareViken

Kaare Viken viser en øvelse gjort i turnstang.

1 1923 stilte han i KM med eldre turnere og ble nr. 3. I 1926 tar han sitt første kretsmesterskap. 1 1928 flytter han til Oslo og starter i Oslo Turnforening.

Under NM i Mandal skjedde det saker og ting. Turnerne måtte på denne tiden sende en skriftlig forklaring på sine øvelser til Turnutvalget. Eks. Sprang: Hest på tvers – Balancesprang (bøiet kropp). Høide 1,30 m. Kasse på langs – Huksprang – full høyde. Etter at Turnutvalget hadde fastsatt vanskelighetsgraden, ble navnelister ført, og overlatt sekretariatet. Dermed forlot Turnutvalgets formann Mandal lørdag kveld.

Søndag ble det kjent i miljøet at en av turnutvalgets medlemmer hadde gjort en forandring i vanskelighetsgraden til bl.a. Kåre Vikens sprang. Han skulle få tillatelse til å hoppe, men ville få 0 i vanskelighet. Men da det ble hans tur, brøt turninspektøren, som var overdommer, inn og opplyste at Viken var nektet deltagelse i sprang. Årsak: Øvelsen var ikke riktig skrevet etter Landsplanens regler. Navnet på spranget (eks Huksprang) var glemt skrevet ned.

På Forbundstinget i Fredrikstad ble saken ang. NM og Kåre Viken tatt opp igjen, og det var mange og sterke meninger om måten dette var gjort på. Og følgende vedtak ble gjort: Tinget uttrykker sin beklagelse over den hele episode.

Kåre Viken kvitterte med å ta sitt første NM. Det ble syv i alt, som representant for 3 forskjellige foreninger: 1929  Oslo Turn, 1930, 1931 og 1932 Lillehammer Turnforening, 1933, 1934 og 1935 Ålesund Turnforening. Da olympiaden skulle holdes i Tyskland i 1936 var han også deltaker i den norske oppvisningstroppen.

 

KaareVikenBok

«Mer enn 1000 dager» av Kaare Viken

Under krigen 1940-1945

I 1942 ble han arrestert av tyskerne for delaktighet i en illegale englands-farten fra Ålesund og omegn.

Han skrev boken: «Mer enn 1000 dager», utgitt på J.W.Cappelens Forlag i 1984 (ISBN 82-02-09233-7). På omslagets bakside av denne boken står følgende(sitat):

 I over tre og et halvt år satt Kaare Viken som fange i Vollan kretsfengsel i Trondheim, tatt for organisering av englandsfart. Før krigsutbruddet var han en av Norges fremste turnere, med en rekke norgesmesterskap bak seg. Kanskje var det turnsporten som reddet hans liv, i alle fall ble han den som satt lengst av alle på Vollan – og fikk en usedvanlig innsikt i forholdene.

Nå har han samlet historien om livet på Vollan. Det er en åpen beretning om fangelivet og de ulike menneskeskjebner som møttes i dette store samlefengselet. Oppsiktsvekkende er beskrivelsen av de tyske voktere, der Viken nyanserer og skriver både om bøller og plageånder, men også om mennesker med varme og gode egenskaper. Blant de sistnevnte var selve fengselets bestyrer, Anton Schwenk, som etter krigen til og med opprettholdt en varig forbindelse med tidligere fanger, deriblant Kaare Viken.

Dette er den første boken om Vollan, slik fengselet artet seg for nordmenn i krig. (sitat slutt)

 

Om Vollan kretsfengsel står det i Wikipedia: (Sitat)

Vollan var egentlig avdeling A av Trondheim kretsfengsel, men ble tatt i bruk som Polizeigefängnis i løpet av det første krigsåret. Kapasiteten var i normale tider 32 fanger, men under tyskerne var belegget på det meste mellom 250 og 300 mann. Det satt ikke bare politiske fanger på Vollan, men også kriminelle. Minst 13 nasjoner var representert der.

Vollan fungerte som transittsentral for politiske fanger som skulle videre til arbeidsleir, eller til eksekusjonsstedet. Av den grunn fikk oppholdet der for de flestes vedkommende relativt begrenset varighet. Mange av fangene ble sendt ut på arbeid for tyskerne til ulike steder utenfor byen.

I den første tiden skiftet sjefene ofte, men fra august 1942 ble Oberscharführer Anton Schwenk overlatt bestyrelsen. Han innehadde stillingen i vel to år, men ble da «degradert» til nestkommanderende på grunn av sin humane fangebehandling.

Fangene på Vollan hadde, blant annet i motsetning til Falstad-fangene, norsk forpleining etter fengselsregulativet. Folk som satt særlig hardt i det, ble plassert i «Zonderabteilung» (enecelle), mens andre fikk bevege seg relativt fritt i bygningen og komme ut på arbeidskommandoer. – Sitat slutt.

 

Etter krigen

– var Kaare tilbake i stillingen som gymnastikklærer ved latinskolen i Ålesund.

Fra Ålesund turnforening klipper vi dette:

Kaare Viken var ein kjent medlem i Ålesund Turnforening og idrettsinspirator. I 1955 kunne Haldor Sæther lese i Sunnmørsposten at han hadde blitt vald som leiar i ungdoms- og idrettsutvalet i Giske kommune. Han var då berre 17 år gamal og hadde aldri vore politisk aktiv. Men sjølv trur han at årsaka til at han vart vald, var at han i 1955 vart nummer to i junior NM i stavhopp. Haldor tok då kontakt med kommunen for å få vite kva vervet innebar, og fekk forståing av at det ikkje var venta så stor innsats.

Men seinare kom han i samtale med Kåre Viken som tidlegare hadde vore norgesmeistar i turn sju gongar. Han hadde flytta til Ålesund og var tilsett som gymnastikklærar ved Latinskulen i Ålesund, og arbeidde også for Fylkesmannen i Møre og Romsdal som koordinator for skuleidrett og gymnastikk. Viken var ein ivrig turgåar på Aksla, og kom ofte innom stadion for å snakke med dei som trena.

Her kom Haldor i snakk med han, og fortalde at han var valt til leiar for ungdoms- og idrettsutvalet i Giske, og spurte kva han burde gjere i sitt nye verv. Kåre Viken spurde om det var noko idrettslag på Valderøya, noko Haldor måtte svare nei til. Viken foreslo derfor at han burde ta eit initiativ for å få etablert eit idrettslag. Haldor syntes dette var ein god ide, og tok kontakt med Asbjørn Walderhaug som både var ein aktiv friidrettsutøvar og leiar for Valderøy Frilynde Ungdomslag sitt idrettsutval. Asbjørn Walderhaug, Haldor Sæther, Jostein Skjong og nokre fleire ungdommar, møttes på Losjen for å diskutere stifting av eit idrettslag. På møtet deltok også Kåre Viken. Det vart samrøystes vedtatt å stifte eit idrettslag som først og fremst skulle drive med friidrett. Stiftingsmøtet vart lagt til eit ungdomsmøte i Valderøy Frilynde Ungdomslag på Losjen 25. august 1956.

 

Kaare Viken har fått en topp i Antarktis oppkalt etter seg:

RAPPORT SERlENR. 54 OSLO 1989, TORE GJELSVIK:

  • PLACE-NAMES OF HEIMEFRONTFJELLA AND
  • LINGETOPPANE, DRONNING MAUD LAND,
  • ANTARCTICA
  • VIKENEGGA
  • 74°18.8’S – 09°42.S’W
  • Kaare Viken, b. 1905, teacher and eminent sportsman. Organized the transport of agents a
  • refugees between Norway and England. First leader of the Military Resistanee Organizati(
  • in the Aalesund area.

 

Ref: URL  http://brage.bibsys.no/npolar/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_16127/1/Rapport054.pdf

___________________________________

EOF