Signe Viken (1900-1981)

 Tekster under arbeid.

SigneOien

Signe Viken, gift Øien

Signe het hun og gråt da hun ble født i Kristiania (Oslo) den 28. april 1900. Hun skilte seg altså ikke ut fra andre nyfødte i så måte. Hennes foreldre var Peter Th. Viken, g.m. Sigrid Jensen fra Borøy ved Tvedestrand. Hennes far var yrkesmilitær og mye borte fra hjemmet. Familien bodde den gang i Hegdehaugsveien 30 i Kristiania (Oslo). Signe ble døpt 24. juni 1900 i daværende Garnisonskirken i Oslo.

 

 

 

Her sakser vi litt fra Telegraf Tidene, nr.2. Februar 1965 (40. årgang) som den gang var organ for Oslo Krets av Kvinnelige Telegraf-funksjonærers Forening (OKTF).

Etter å ha tatt middelskoleeksamen, ble hun i 1918 tatt inn til opplaering ved telefonanlegget i Sarpsborg, og aret etter tok hun eksamen ved Telegrafskolens 1. avdeling, hvoretter hun kom som tjenstgjorende elev til Tromso krets. Varen 1920 ble hun kvinnelig assistent i Kristiania og året etter telegrafassistent samme sted. Siden har hun holdt til i Oslo når vi ser bort fra et intervall fra 1. mai 1927 til 1. februar 1928 da hun var innom Sandvika som midlertidig konstituert telefonassistent og tiden fra 1. desember 1941 til 9. mai 1945.

 

I denne tiden (1940-1945) var hun suspendert fra sin stilling med folgende begrunnelse som vi nok kan smile av i dag, men som ikke var fullt sa morsom under krigen: «Grunnen til avskjedigelsen er at hun som tillitsmann i KTTL’s Landsforening da foreningen ble satt under kommisarisk behandling, har meldt seg ut av foreningen, og særlig at hun trass i direkte pålegg fra Innenriksdepartementet i medhold av Forordning av 17. juni 1941 om foreninger har unnlatt å skjotte sitt verv som tillits­mann og således direkte har motarbeidet nyordningsarbeidet, slik som det var hensikten å etablere det gjennom foreningsforordningen.» Lykkeligvis fikk krigen et annet utfall enn det nazistene hadde tenkt seg, og den 9. mai 1945 var Signe Øien og flere med henne tilbake i Telegrafverkets tjeneste.

 

 

 

1/6 1945 midlertidig konstituert telegrafekspeditor i Oslo, 1/7 1946 telegrafekspeditor samme sted (s.s.), 1/4 1953 fulhnektig III a, 1/1 1955 fullmektig III ved 0stfold distriktstyre (tillagt ar-beid med personalsaker og regnskapssaker), 1/7 1955 full­mektig II s. s. og samme arbeidsomrade, 1/8 1962 avdelingsjef II ved Telegramtelefonen i Oslo.

Allerede i midten av 20-arene kom Signe 0ien med i organisasjonsarbeidet. Hun ble styremedlem og senere nestformann i Oslo Kvinnelige Telegraffunksjonærers Forening (OKTF). I 1948 ble hun valgt til formann for OKTF og ble dermed medlem av KTTL/s Hovedstyre. Oppgavene hun ble stilt over­for som medlem av Hovedstyret, har vært mange og oppdragene i nedsatte komiteer utallige. I 1958 ble hun valgt til formann for KTTL, og vervene ble om mulig enda fler. I 1960—1964 var hun vara­formann i Sentralrådet for samarbeidsutvalgene ved Statens virksomheter.

Når en setter seg ned og lar tankene kretse om Signe Øien i anledning hennes forestående avskjed — i nåde, som det heter — 1. mars, dukker dikte­rens ord uvilkårlig fram: «Fred er ei det beste, men at man noe vil».