Ole Andreas Devold (1827-1892)

Industriell gründer og utvikler av Devold Fabrikker i Langevåg, Ålesund

Ole Andreas Devold 1827-1892

Ole Andreas Devold ble født 8. april 1827 i Ålesund, Møre og Romsdal, av foreldre Fargermester og kjøpmann Niels Olsen Devold (1790-1872) og Margrethe Halvorsdatter Ophuus (1797-1875). Ole Andreas giftet seg to ganger:

Andrea J. C. Landmark 1825-1872

Første gang med Andrea Jakobine Karoline Landmark, (f. 23.12.1825 – d. 24.8.1872) den 30.12.1851 i Ulstein, datter av lensmann Michael Angell Landmark (1798–1883) og hans første hustru Karen Marie. I dette ekteskapet fikk Ole og Andrea tilsammen 9 barn: Niels Olsen  (1852-1920), Karen Michalie (1853-1921), Margrethe Jachobine (1855-1935), Olaf Andreas (1856-1933), Johan Robert (1858-1929), Petrine Andrea (1860-1935), Gustav Adolf (1861-1916), Harald Ophuus (1863-1949) og Lina Marie (1865-1896).

LauraHBBDevold

Laura Helene Bull 1835-1910

Andre gang den 30.7-1874 i Bergen med enkefru Laura Helene Bull født Birkeland (f. 24.12.1835 – d. 10.6.1910), datter av residerende kapellan Peter Daniel Baade Birkeland (1805–1846) og Johanne Christine Wiesener (1808–1895). Ole Andreas Devold grunnla 1853 et trikotasjeverksted i Ålesund, som etter flere utvidelser og flytting til Langevåg 1868 utviklet seg til å bli en av landets største bedrifter i tekstilbransjen. I dette ekteskapet fikk paret ingen barn.

I sin tidligste ungdom lærte Ole Andreas veve- og fargerhåndverket av sin far Niels Olsen Devold. Med denne erfaringen og med foreldrenes haugianske kristentro og overbevisning om arbeidets og flidens samfunnsbyggende kraft som utrustning, reiste han til Tyskland for å utdanne seg videre i tekstilfaget. Under oppholdet der fikk han studere det aller nyeste når det gjaldt strikkemaskiner, og det var med noe av denne hjembrakte mekanikken han tok sine første steg som industrireiser. 1853 åpnet han et trikotasjeverksted i kjelleren på et bolighus i bydelen Skaret i Ålesund.

Skjerf, nisseluer og ulltrøyer var Ole Andreas sine første produkter, varer som til å begynne med ikke innbrakte ham noe særlig stor suksess. I Ålesund inntok nemlig kjøpmennene en noe avventende og skeptisk holdning overfor den unge Devold. De fikk det de trengte av trikotasje fra det mektige handelshuset Sundt i Bergen, mente de. Men den unge Devold visste råd – han reiste til Bergen – og med personlig fremmøte sørget han for å få Sundt til kunde for varene sine. Og det må ha vært litt av en fornøyelse og tilfredsstillelse for den unge Devold å se at ålesundskjøpmennene kjøpte varene hans hjem til Ålesund fra Sundt i Bergen.

Langevaag1920

Ulltrøyene og de andre produktene viste seg å være populære varer, og ettersom Devold holdt lave priser, ble det fart på salget. Bedriften blomstret og vokste raskt fra kjellertilværelsen og inn i nybygde fabrikklokaler. Imidlertid gikk det ikke lenge før den unge Devold igjen måtte sørge for utvidelser. I Ålesund så han seg forgjeves om etter mer plass, men fant det på Sula, rett over fjorden på sørsiden av byen. Her fikk han kjøpe deler av Molvær gård, inklusive Langevåg, som senere ble det stedsnavn man forbinder med Devold fabrikker. 1868 regnes som startåret for Devolds tekstilproduksjon i Langevåg.

Det skal ha vært tyske håndverksvenner som i den aller første tiden passet maskinene for Ole Andreas. Den gang var de hånddrevne; etter hvert kom dampkraft inn i bildet. Da fabrikken flyttet til Langevåg var det vannkraften som tok over. Ole Andreas hadde klokelig nok skaffet seg råderett over vann og fallretter på stedet. Han var også tidlig ute med elektrisk lys i fabrikken: Den første glødelampen ble slått på 1882 (noen kilder sier 1883), og etter hvert fikk fabrikkene også eget elektrisitetsverk både til lys og maskindrift.

De første varene som ble fremstilt, var tilpasset det lokale markedet – robuste, varme klær som godt kunne brukes i båt og på brygge. Men slikt var det behov for langt utenfor Sunnmøre. Ved den såkalte “mellomriksloven” av 1874 åpnet det seg også et marked i Sverige, og etter hvert ble Devold-produktene sterkt etterspurt i hele Norden.

Under Ole Andreas  Devold sin faste ledelse vokste bedriften stadig og fikk med årene et langt større produktutvalg enn skjerf og nisseluer. Også andre slags ullvarer kom med i assortementet, sammen med trikotasje i ull, silke og bomull og dress- og kjoletøyer av forskjellig grad av finhet.

Foto til venstre er tatt i Ålesund i 1885 og viser Ole Andreas omgitt av sine aller nærmeste. Når det gjelder navn for hver enkelt person har vi de alle. Sønner og døttre av Ole Andreas er understreket.

Fra venstre bakre rad:

Petrine Andrea, Olaf Andreas, Gustav Adolf, Ragna Landmark (Olaf sin hustru), Jens Lemvik Bull (sønn av Laura Helene Birkeland), Bertha Devold (f. Sandborg), Harald Ophuus, Lina Marie (g. Hovden), Robert Devold, Margrethe  Jacobine. – Og de som sitter forran fra venstre er: Karen Michalia Waldal (f.Devold) med Laura Waldal på fanget, Ole Andreas Devold (med hunden mellom bena), Laura Helene Birkeland med Karen Andrea Elisabeth Waldal på fanget, P.O.Waldal (g. m. Karen M.W) med Ole Andreas Waldal i fanget.

1886 overdrog Devold bedriften til sine tre sønner under firmanavnet O. A. Devolds Sønner. De førte arven videre og fortsatte å utvikle fabrikken, så den ble å finne blant de største i sitt slag i landet. Etter bybrannen i Ålesund 1904 ble virksomheten der nedlagt, men anleggene i Langevåg ble stadig utvidet, og i slutten av 1930-årene var bedriften blitt den største i Møre og Romsdal, med mer enn 600 ansatte.

Ole Andras Devold døde 1892. Hans store pågangsmot, hans innsikt i tekstilfaget og hans kløktige lederskap gjør ham til en ruvende skikkelse innen industrireising i Vest-Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Og på Sunnmøre er han den første som legger grunnen til og utvikler en industribedrift med nasjonale dimensjoner. I Ålesund er navnet hans festet til en gate i bydelen Skaret, nettopp det strøket der Devold i sin tid startet sin virksomhet som ullvarefabrikant

====

Kilder og litteratur

Utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Harald Grytten

E. Hoffstad (red.): Illustrert norsk næringsleksikon, bd. 3, 1940, s. 384–386

Klipp fra manus «Historikk Devold» av Kr. Lerheim

 

—————-

EOF