Christofer Torstensen Wiken – skolelærer

 Min farfars far – min Olderfar – læreren fra Søndre Land.

Omgangsskole-lærer i Søndre Land og senere den første tilsatte lærer i fast post på Ringelia, Fredheim skole i Søndre Land, Oppland.

Christofer Torstensen Wiken ble født 22. mars i 1836 på husmannsplassen Søndre Wigen under Grime gård i Søndre Land, Oppland. Hans far var Torsten Christophersen (1798-1870) og hans mor var Kari Pedesdatter fra Skude (Skute) gård på vestsiden av Randsfjorden. Christofer og hans søsken var 3.dje genererasjon på husmannsplassen – og han ble en av de siste som forlot hjemplassen. Han så ingen framtid i å overta etter sin far og drive husmannsplassen videre. Det samme gjaldt også for hans eldre bror Christian som emigrerte til USA med hele sin familie i 1881. Vi vil skrive om han senere.

Den 17. april i 1866 giftet Christofer seg med en av jentene fra Horn gård like sør for Grime gård. Hennes navn var Severine Pedersdatter født 8. november 1840, datter av Peder Larsen (1801-1865) gardeier og driver av Horn gård – giftmed Gulbjørg Olsdatter (1805- ). Av 10 barn var Severine nr.8.

Det var gudsfryktige folk dette og var det noe de ikke forsto, så hadde de trøst i skriften med  tittelen: «Forklaring til de enfoldiges nytte».  Den ble godt brukt, også til å øve seg på å skrive navnet sitt. Vi kan merke oss at Christofer fikk boken på sin 10.årsdag i 1846 og at den gang skrev man «Wigen» og ikke Wiken (det gikk fra dansk til svensk herredømme i Norge).

Om Christofer Torstensen Wiken har hans kollega, lærer og kirkesanger Jørgen Karlsen i Hov i Søndre Land skrevet i sin bok «Skulene i Land» 1924. Det originale manus om Christofer – til denne boka – finnes i Lands Museum på Dokka og originalen lyder som følger – Sitat:

«Christoffer T. Viken var født på plassen Viken under Grime i S.Land den 22/3 1836 og utdanna fra Lands lærerskule i 1863. I barneåra gjette han geita som den gang fans på hver eneste gard og husmannsplass. I 10-års alderen kom han på skulen hvor man brukte Grøgaards lesebok for de mindre flinke og Knutsens lesebok for viderekomne. Noen av barna fikk lære å skrive og rekne litt. Læraren hans dreiv bare litt hoderekning, saa det vart ikke lett da han kom på «Grødalsskulen» og måtte ta til med brøk med en gang.
Etter konfirmasjonen var han i malerlære og reiste som mestermaler borte på Vestlandet hvor han også solgte heimegjorte tørklær, verken  og litt smievarer. Han vandra gjennom Lyster, Sogndal og Jostedalen om vinteren, og om våren var han atter i Land. Lærer Viken vart tilsatt på Hov vestside høsten 1863 med skule i Ringelia, Haug og Struksnes, 10 vekar på hvert sted. Han var lærer i 50 år, de siste 20 år bare i Ringelia som da hadde 3 klasser med til sammen 36 veker skule. Kretsen fikk bygd skulehus med lærerbolig i 1881.

Fordi lærerlønna var beskjeden, måtte han drive som maler i sommerferien da familien med åra vart nokså stor. Han var gløgg og slagferdig og var mellom kollegar ansett som en dyktig og samvitsfull lærar. Da han fra 1.januar 1914 hadde søkt avskjed, hadde lærarlaget stor fest for han og hylda han som den trufaste og interesserte kollegaen og den varme opplysningsvennen han hadde vært i bygda. Herredsstyret bevilga han kr. 200,- i pensjon, og så fikk han kr. 800,- av staten.

Sine siste år bodde han i sin vesle hyggelige heim på Spellhaugen under garden Haug. Viken  døde i 1922 og er gravlagt på Skute kirkegård. Av hans barn var en major i infanteriet, og en datter vart lærar inne i Eidsvoll, en var malermester på Lillehammer, en var handelsreisende og en fjerde var handelsmann.» – Sitat slutt.

La meg føye til at Christofer og Severine fikk tilsammen 8 barn, hvorav den førstefødte, ei jente, døde like før hun fylte 2 år. Året etter kom enda ei jente som fikk samme navn som den første: Gustava Karoline (kalt «Gusta«). Det var hun som ble lærer i Eidsvoll.  Etter Gusta kom 6 gutter i denne rekkefølge: Peter Theodor ble major, Lauritz var utviklingshemmet, Olav ble dekoratør og malermester i Lillehammer, Hjalmar ble sagbruksbestyer, Sigurd ble handelsreisende og Egil ble handelsmann. Sigurd og Egil arbeidet i fellesskap i flere år. Egil ble gift med Petra Borgine Hansen. Ekteparet hadde grosseri og kolonial på Strandlykkja og Sigurd reiste rundt til gamle og nye kunder. Samarbeidet mellom brødrene endte i konflikt.

Lærerfamilien hadde bosted på skolen den gang. Og alle barna ble født på Ringelia. Bildet av skolen over er kun rester av den gamle Fredheim skole som den gang var en stor laftet bygning. På familiebildet som må være tatt utenfor skolebygget ser vi fra venstre Olav med Kåre på armen og forran sitter Olav sin hustru Thora født Aasen med  bare måneder gamle Sigrid. Så tror vi det er Hjalmar som står ved siden av Christofer med Severine sittende i stolen. Så følger Peter Theodor og til slutt Lauritz helt til høyre.

Severine døde i 1913, 73 år gammel og Christofer fikk en tøff periode med både å undervise samt ta hånd om Lauritz. Da Christofer gikk av som lærer året etter i 1914 (han var da 78 år gammel !), kjøpte han et lite bruk «Spillhaugen» ca. 10 km nord for Bjørneroa på vestsiden av Randsfjorden, –  hvor han bodde de siste år sammen med Lauritz. Da han til slutt ble pleietrengende, kom hans slektning Helga Olsdatter gift Bråten – til hjelp. Helga var datter av Gunda Christopherdatter Horn, hvis mor var  Christofer sin søster. Lauritz manglet språk og kunne være skremmende med mye hår og skjegg, så han fikk da bosted i uthuset på Spellhaugen. Da Christofer døde julaften i 1922, 86 år gammel, arvet Helga og ektemannen stedet.  Lauritz ble sendt på pleiehjem. I dag eies stedet av hennes adoptertes sønn Ivar Iversen’s enke, Kristine, stedet – og hun bor fortsatt der.

======================

EOF